Ett minutts stillhet og ettertanke.

Toastjernet (heretter med stor forbokstav) lidde samme grusomme skjebne som dobørsten gjorde for noen måneder siden. Den knakk. Se Eiriks lille hjørne for utdypning og foto.

I denne anledning ble det nærmest spontant hamret ned et lite dikt, til ære for denne sk(r)apningen. Ikke er jeg noen poet, men det er da i alle fall noe. Hendelsen satt virkelig en støkk i meg. Så, her er det. Første gang publisert i kommentarspaltene til Eirik:

Til Toastjernet.

Din reise i denne verden tok brått slutt
Sånn har det blitt, livets lenke er brutt.
Lange tider har du trofast stått til tjeneste
Audun var ikke den eneste,
Som rikelig visste å utnytte deg,
Uten riktig å bli ordentlig lei.
Trøst i nødens stund var det du brakte med
Selv gamle og tørre skiver gled ned.
Nå, som din siste ferd står for dør,
Jeg sier: Takk for alt det som var før!