Transsibirsk togloffing (juni 2007)
16. juni i år reiste Lars, Raymond, Anette, Christer, Hilde og jeg på en ganske spesiell tur. Vi kjørte med tog en kvart runde rundt jordkloden. Det er ikke mulig å få med alt det morsomme fra denne turen, uten at det går over enhver fornuftig grense i spaltelengde. Det får nøye seg med noen få utvalgte ord og bilder.
Ideen til å reise med tog fra Moskva til Beijing oppsto en plass mellom juleferien 2006 og et ukjent antall cafébesøk i Oslo ukene senere. I februar bestilte vi flybilletter. Etter dette brukte vi noen måneder på å fylle ut visumsøknadsskjemaer. I mai og begynnelsen av juni bestilte vi overnatting på vandrerhjem i de tre destinasjonsbyene og besøkte de forskjellige konsulatene.
Togbillettene er en egen historie. De kunne vi ikke kjøpe, siden russiske myndigheter ikke tillater salg av disse billettene over internett eller sendt i posten. Dette måtte ordnes privat gjennom en kontaktperson i et russisk reisebyrå. Disse finnes det mange av, og det var ganske enkelt å finne noen som mer enn gjerne ville hjelpe oss. En stund lurte vi på om pengene vi hadde betalt forskuddsvis hadde forsvunnet. Som bildematerialet bør bekrefte kom vi oss heldigvis på toget og til Beijing!
Grenseovergangene var drøye, tidsmessig. Alle stedene måtte vi fylle ut flere tollpapirer og identitetsopplysninger som sto i passet som vi alle stedene måtte levere fra oss. Da ventetida ble drøy var det godt å ha kortstokk, gitar og leker som "min vogn er lastet med".
Grei sitteplass for seks personer. Et lite bord imellom. Suppe og brød med syltetøy var den dominerende dietten. På togstasjonene sto butikkene åpne med hver sin kassadame. Vi hadde også en slik vandrende "baboushka" i toget. Noen russere fikk vi kontakt med. De fleste var hyggelige. En av dem ville gjerne låne gitaren. Det fikk han flere ganger.
Fire dager senere var vi i Irkutsk. Her la jeg merke til pynten rundt vinduene som var på mange hus. Vi hadde to svært forskjellige opplevelser av å bli servert mat. Begge stedene hadde likevel en fri tolkning av engelsk språk. På den ene menyen var grønnsaker oversatt med "green-stuff" og på den andre (som vi ikke har bilde fra) sto det at retten "...moves with salad, rice...". Vi raidet et frukt og grønnsakmarked i Irkutsk og tok med oss fangsten til parken senere. Lenin raget høyt over oss med et uttrykk av storhet, makt og framskritt. Kvelden ble tilbrakt ute med flott utsikt over Angaraelva.
På vei inn i Mongolia. Der var det blant annet steppe, ørken, kameler, hester og mennesker. Christer, vår eminente fotograf, og jeg syntes det var trist med skittent vindu og prøvde å gjøre noe med det, uten hell. Grenseovergangen til Kina begynte med at vi måtte bytte ut hjulene under vogna fordi jernbanelinjene er forskjellige. Det var rart å sitte i en vogn med en do som hadde vært låst i flere timer. Nåde den som ikke hadde gjort seg ferdig i tide ;-)
Jeg kjøpte ikke lua, nei. Beijingsk uteliv preges av variasjon. Det opplevde vi i turistfella "Bar Street" hvor et danskebåtlignende band spilte og sang. Om ikke vakkert akkurat, så uforglemmelig... Beijing CD Jazz Club var en annen planet. Bildene viser fire dyktige musikanter som holdt en ellevill livekonsert!
Noe bildene ikke viser var at vi spiste utrolig mye mat i Beijing, og at de fleste måltidene var bestilt på vandrerhjemmet eller kjøpt på restaurant (!)... Det veide på en måte opp for seks dagers suppespising og knekkebrød. Billig var det òg.
Obligatoriske turiststeder som den forbudte by og den kinesiske muren var ikke til å sluntre unna.
WOW, for en tur!
Ideen til å reise med tog fra Moskva til Beijing oppsto en plass mellom juleferien 2006 og et ukjent antall cafébesøk i Oslo ukene senere. I februar bestilte vi flybilletter. Etter dette brukte vi noen måneder på å fylle ut visumsøknadsskjemaer. I mai og begynnelsen av juni bestilte vi overnatting på vandrerhjem i de tre destinasjonsbyene og besøkte de forskjellige konsulatene.
Togbillettene er en egen historie. De kunne vi ikke kjøpe, siden russiske myndigheter ikke tillater salg av disse billettene over internett eller sendt i posten. Dette måtte ordnes privat gjennom en kontaktperson i et russisk reisebyrå. Disse finnes det mange av, og det var ganske enkelt å finne noen som mer enn gjerne ville hjelpe oss. En stund lurte vi på om pengene vi hadde betalt forskuddsvis hadde forsvunnet. Som bildematerialet bør bekrefte kom vi oss heldigvis på toget og til Beijing!
Grenseovergangene var drøye, tidsmessig. Alle stedene måtte vi fylle ut flere tollpapirer og identitetsopplysninger som sto i passet som vi alle stedene måtte levere fra oss. Da ventetida ble drøy var det godt å ha kortstokk, gitar og leker som "min vogn er lastet med".
Grei sitteplass for seks personer. Et lite bord imellom. Suppe og brød med syltetøy var den dominerende dietten. På togstasjonene sto butikkene åpne med hver sin kassadame. Vi hadde også en slik vandrende "baboushka" i toget. Noen russere fikk vi kontakt med. De fleste var hyggelige. En av dem ville gjerne låne gitaren. Det fikk han flere ganger.
Fire dager senere var vi i Irkutsk. Her la jeg merke til pynten rundt vinduene som var på mange hus. Vi hadde to svært forskjellige opplevelser av å bli servert mat. Begge stedene hadde likevel en fri tolkning av engelsk språk. På den ene menyen var grønnsaker oversatt med "green-stuff" og på den andre (som vi ikke har bilde fra) sto det at retten "...moves with salad, rice...". Vi raidet et frukt og grønnsakmarked i Irkutsk og tok med oss fangsten til parken senere. Lenin raget høyt over oss med et uttrykk av storhet, makt og framskritt. Kvelden ble tilbrakt ute med flott utsikt over Angaraelva.
På vei inn i Mongolia. Der var det blant annet steppe, ørken, kameler, hester og mennesker. Christer, vår eminente fotograf, og jeg syntes det var trist med skittent vindu og prøvde å gjøre noe med det, uten hell. Grenseovergangen til Kina begynte med at vi måtte bytte ut hjulene under vogna fordi jernbanelinjene er forskjellige. Det var rart å sitte i en vogn med en do som hadde vært låst i flere timer. Nåde den som ikke hadde gjort seg ferdig i tide ;-)
Jeg kjøpte ikke lua, nei. Beijingsk uteliv preges av variasjon. Det opplevde vi i turistfella "Bar Street" hvor et danskebåtlignende band spilte og sang. Om ikke vakkert akkurat, så uforglemmelig... Beijing CD Jazz Club var en annen planet. Bildene viser fire dyktige musikanter som holdt en ellevill livekonsert!
Noe bildene ikke viser var at vi spiste utrolig mye mat i Beijing, og at de fleste måltidene var bestilt på vandrerhjemmet eller kjøpt på restaurant (!)... Det veide på en måte opp for seks dagers suppespising og knekkebrød. Billig var det òg.
Obligatoriske turiststeder som den forbudte by og den kinesiske muren var ikke til å sluntre unna.
WOW, for en tur!
posted by Kommentar-Vidar at 29.8.07
8 comments
